8. desember 1911 gikk det en spesiell vognlast med jernbanen fra Rjukan. Den besto av salpeter pakket i 100kilos
tretønner, og var den aller første salpeteren fra det nye fabrikkstedet i Vestfjordalen. Industrieventyret var igang.
Notodden Salpeterfabrikker hadde levert sitt første bidrag allerede i 1906, men ble fra da av lillebror sammenlignet med satsingen på Rjukan, Hydros hovedarena frem til 1929. I de årene da Rjukan og Notodden leverte nitrogenprodukter basert på lysbuemetoden, var den samlede mengden ferdigvare 3,6 mill tonn. Rjukan sto for 84 prosent av dette.
Transporten fra Rjukan denne desemberdagen var det synlige beviset på at Hydro hadde nådd en viktig milepæl. Anleggstiden var ikke riktig iver, men produksjonen var kommet igang. Vestfjorddalen var ikke lenger en lita grend i Telemark, men ett industristed, allerede med flere enn 2000 innbyggere i Dal sogn, der det ved århundreskiftet bodde ca 350 mennesker. På Vemork durte kraftstasjonen, og nede på Såheimsletta, sør for elva Måna, reiste det seg ett imponerende fabrikkompleks med ruvende bygninger. På den andre siden av elva lå allerede en vakker og velordnet liten by med forretningsbygg og boliger. Og stedet fortsatte å vokse. I 1920 bodde det 9277 mennesker i sognet - og 11651 i hele kommunen.
I 1913 kunne eierne av Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab glede seg over at de 100 millionene investert i første byggetrinn på Rjukan begynte å gi uttelling. Driftsåret 1912/ 1913, det første året hvor fabrikkene på Rjukan var i full drift, viste overskudd. De tilfredstillende resultatene førte til at Hydros datterselskaper, A/S Rjukanfos og A/S Rjukan Salpeterværk, fant tiden moden for å gå igang med trinn to i utbyggingen.
Rjukanbanen og godsmengdene som gikk til og fra industristedet ble som et barometer på utviklingen. Oppover kom kalkstein og anleggsmaterialer til fabrikken, samt nødvendighetsartikler til en voksende befolkning, og nedover gikk ferdige nitrogenprodukter.
Sam Eyde anslo en årlig transportmengde på ca 110.000 tonn til og fra fabrikken ved første byggetrinn - og det dobbelte ved andre. Men dette viste seg å være for beskjedent. Allerede i driftsåret 1914/ 1915 hadde Rjukanbanen passert 250.000 tonn transportert gods, og da neste utbyggingstrinn av fabrikken var unnagjort - og hadde vært igjennom sitt første driftsår i 1916/ 1917 var transportmengden 345.000 tonn. Bølgedaler kom, men i store trekk fortsatte transportmengdene å øke frem til toppårene på 60-tallet.
Fra Rjukanbanen ble åpnet til nedleggelsen i 1991, tok den unna en godstransport på tilsammen 30 millioner tonn. Skulle vi lastet alt opp på godsvogner ville vognene lagt beslag på noe sånt som 1,5 millioner av dem. Plassert etter hverandre ville vognene legge beslag på en jernbanestrekning til svarende Sørlandsbanen 25 ganger.
Rjukanbanen var industristedets livsnerve i de 80 årene med kunstgjødselproduksjon. Togene til og fra fabrikken, og fergene som krysset Tinnsjøen hørte med til industristedets pulsslag- og var en like naturlig del av atmosfæren som summingen fra kraftstasjonene og duren fra fabrikken
Kilde: "RJUKANBANEN" - Gary Payton og Trond Lepperød