Rjukan fikk sin taubane til fjells 21. januar 1928, en gave fra A/S Rjukanfos til befolkningen. Driften av Krossobanen, som lenge var den enste i sittt slag i Nord-Europa ble senere overlatt til Rjukanbanen.

Det var en drøm like gammel som industristedet som hadde gått i oppfyllelse, men ideen hadde vært innom mange stadier og varianter før den fant sin endelige utforming. Ett av alternativene som ble utredet og kostnadsberegnet gjaldt en sporvei lik Holmenkollbanen fra Krosso til Fosso ovenfor Maristigen og Rjukanfossen - der Krokan Hotell lå. Sporveisprosjektet var ett hjertebarn for den driftige Jens Poulsson, overingeniør og sjef for Rjukan Byanlæg. I tillegg til denne Rjukanske Holmenkollbane tenkte han seg en sporveistilknytning videre nedover dalen gjennom Sam Eydesgate, forbi kirken og nedover Tinngate til Ingolfsland stasjon. På denne måten ville befolkningen i tillegg til lettvint adkomst til fjellet få en ordentlig "bytrikk" i gatene. "Som trafikkaare for arbeidere og funktionærer til og fra fabrikken og like saa som bysporvei vil banen yde store fordeler fremfor Rjukanbanen," argumenterte Poulsson i et brev til A/S Rjukanfos 1920.

Det var en spennende tanke, men et kostbart prosjekt. Så valget falt i stedet på taubanen fra Krosso til Gvepseborg

​

Kilde: "Rjukanbanen" - Gary Payton og Trond Lepperød